Visste du at multitasking er en funksjon prim\u00e6rt forbeholdt datamaskiner? At et begrep som n\u00e5 brukes hele tiden, s\u00e6rlig for \u00e5 beskrive arbeidsmetodene til mennesker som blir sett p\u00e5 som effektive, faktisk stammer fra datateknikk, burde f\u00e5 oss til \u00e5 stusse\u2026 Vi er verken programmer eller roboter. <\/em><\/p>\n\n Likevel, hvor mange av oss klarer vel \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 sjekke meldingene v\u00e5re mens vi holder p\u00e5 med noe annet? Vi gj\u00f8r det p\u00e5 kontoret, p\u00e5 skolen og hjemme. Vi tror vi gj\u00f8r flere oppgaver samtidig for \u00e5 v\u00e6re raskere, men kvaliteten p\u00e5 arbeidet v\u00e5rt blir faktisk d\u00e5rligere av det. Hvorfor pr\u00f8ver vi desperat \u00e5 se ut som de \u00e5ttearmede orientalske gudene? Vi b\u00f8r \u00f8ve oss p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 tilbake til \u00e5 gj\u00f8re ferdig \u00e9n ting av gangen.<\/p>\n\n Det er en vanlig misoppfatning at kvinner er bedre til \u00e5 multitaske enn menn. Men dette er ikke et vitenskapelig bevist faktum, det er noe samfunnet har funnet opp. Men denne klisjeen utfordres av et eksperiment ved universitetet i Aachen. Forskerne ba 48 menn og 48 kvinner om \u00e5 utf\u00f8re to arkiveringsoppgaver samtidig: Deltakerne m\u00e5tte sortere vokaler og konsonanter ved \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp med pekefingeren, og partall og oddetall ved \u00e5 trykke med langfingeren. <\/p>\n\n Konklusjonen er: hvis du vil gj\u00f8re flere ting samtidig, vil du ogs\u00e5 v\u00e6re mindre effektiv.<\/strong><\/p>\n\n Faktisk er sannsynligvis ikke engang de som hevder \u00e5 v\u00e6re multitaskere det, if\u00f8lge en amerikansk studie fra 2013 om bruk av telefon under kj\u00f8ring. Forskerne bak studien ba 200 personer om \u00e5 ta OSPAN-testen (Operation Span, et testopplegg der man for eksempel m\u00e5 memorere bokstavsekvenser samtidig som man svarer p\u00e5 matematiske oppgaver) mens de kj\u00f8rte p\u00e5 en simulator. Og det vi ihvertfall kan si er at resultatene, nok en gang, ikke var s\u00e6rlig imponerende\u2026 <\/p>\n\n \u00c5 gj\u00f8re flere ting samtidig stimulerer og engasjerer mange mennesker. Samtidig er det ofte disse personlighetene som lett blir distrahert, og derfor har st\u00f8rst problemer med \u00e5 h\u00e5ndtere og fullf\u00f8re flere oppgaver riktig. <\/p>\n\n Forklaringen kan spores helt tilbake til 1992, i arbeidet til psykologen Hal Pashler om eksistensen av en «kognitiv flaskehals» hos mennesker. Dette litt skremmende uttrykket betyr at informasjonen vi mottar til slutt hoper seg opp og ikke lenger behandles likt. Dermed tar det lengre tid \u00e5 bearbeide hver enkelt informasjonsbit. Dette er grunnen til at de fleste som tror de multitasker, i realiteten bare sjonglerer flere oppgaver. Og tiden det tar \u00e5 bytte fra \u00e9n oppgave til en annen, er enorm. <\/p>\n\n Men hvis det er tilfellet, eksisterer multitasking egentlig? I en artikkel i The New Yorker fra 2014 uttalte oppmerksomhetsspesialisten David Strayer (som ogs\u00e5 bidro til den amerikanske studien vi nevnte tidligere) at omtrent 2,7% av befolkningen har evnen til \u00e5 gj\u00f8re flere ting samtidig uten at det g\u00e5r utover prestasjonen. Han anslo at befolkningens evne til \u00e5 «supertaske» fordeler seg p\u00e5 samme m\u00e5te som IQ: de fleste av oss ligger midt p\u00e5 skalaen, mens en sv\u00e6rt liten andel befinner seg i toppen. <\/p>\n\n Overraskende nok, mens man kunne tro at den kognitive bearbeidingen og oppmerksomhetsdelen av hjernen er under ekstremt press hos disse multitaskerne, har MR-skanninger vist lav aktivitet i prefrontal cortex (omr\u00e5det som er ansvarlig for oppmerksomhet) n\u00e5r flere oppgaver utf\u00f8res samtidig. Faktisk klarer hjernen til «ekte» multitaskere p\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 forbli rolig, noe som gj\u00f8r at de presterer godt. Noen forskere mener ogs\u00e5 at en relativt ny evolusjon\u00e6r endring i hjernen hos hominider kan ha fremmet denne evnen hos mennesker til \u00e5 multitaske. <\/p>\n\n For \u00f8yeblikket er i hvert fall ikke hjernen til de aller fleste av oss laget for multitasking. Verre, \u00e5 g\u00e5 fra en oppgave til en annen eller gj\u00f8re flere samtidig kan til og med gj\u00f8re oss dumme! En britisk studie hevder at bruk av flere elektroniske gjenstander samtidig tilsvarer \u00e5 miste en natts s\u00f8vn eller r\u00f8yke en joint. <\/p>\n\n Det er all grunn til \u00e5 tro at du aldri er s\u00e5 effektiv som n\u00e5r du jobber i monohandlings-modus. Men hvordan kan vi unng\u00e5 \u00e5 falle gjennom sprekkene og frigj\u00f8re oss fra multitasking? Her er en rekke tips som kan hjelpe deg med \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 spre deg for tynt hele tiden. Det krever innsats \u00e5 holde fokus n\u00e5r man er omgitt av blinkende skjermer. <\/p>\n\n Hvis du er student og f\u00f8ler at du har mye \u00e5 gj\u00f8re, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 i starten f\u00e5 hjelp av en veileder <\/a>som<\/a> kan l\u00e6re deg<\/span> \u00e5 strukturere oppgavene dine i stedet for \u00e5 multitaske<\/p>\n\n Du pr\u00f8ver \u00e5 organisere deg som om du kan multitaske, men blir stadig avbrutt: telefonsamtaler, e-poster, nyhetsvarsler, varsler fra sosiale medier, meldinger\u2026 Alle disse forstyrrelsene kan komme n\u00e5r som helst og hvor som helst, takket v\u00e6re den utbredte bruken av smarttelefoner. Den beste tingen \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 holde seg unna skjermene, som, selv n\u00e5r de er sl\u00e5tt av, tiltrekker oss, if\u00f8lge en studie publisert i 2017. <\/p>\n\n Leser du en komplisert bok? Legg bort laptopen, sett telefonen i flymodus, gjem den, og for de mest dristige, sl\u00e5 til og med av wi-fi-en. \u00c5 ikke v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 noen timer b\u00f8r ikke ha for mange konsekvenser. Organiser tiden din ved \u00e5 bestemme n\u00e5r du skal surfe p\u00e5 internett eller svare p\u00e5 meldinger. For eksempel kan du gi deg selv disse pausene p\u00e5 bestemte tider av dagen (helt i starten av dagen, n\u00e5r du kommer tilbake fra lunsj, eller tidlig p\u00e5 ettermiddagen\u2026). Dette gir hjernen din roen den trenger for \u00e5 kunne fokusere og unng\u00e5 multitasking. <\/p>\n\n Minimalisme er p\u00e5 moten, og noen moderne data-genier har lagt stor vekt p\u00e5 fordelene ved \u00e5 rydde opp rundt seg. Det er verdt \u00e5 merke seg at m\u00e5ten arbeidsomr\u00e5det v\u00e5rt er organisert p\u00e5, kan p\u00e5virke b\u00e5de sinnsstemningen og produktiviteten v\u00e5r. F\u00f8ler du at hodet ditt er under vann? N\u00f8ytraliser alt som kan forstyrre deg. <\/p>\n\n Pr\u00f8v \u00e5 fjerne alle gjenstander som distraherer oppmerksomheten din fra skrivebordet : en \u00e5pen notatbok, en matbit eller mobiltelefonen. Et ryddig skrivebord kan i stor grad hjelpe deg med \u00e5 fokusere effektivt p\u00e5 \u00e9n oppgave av gangen. Selv om du er en av dem som setter pris p\u00e5 rot, vil det \u00e5 omgi deg med bare det aller n\u00f8dvendigste holde deg fokusert p\u00e5 oppgaven.<\/p>\n\n Det har psykologiske fordeler! \u00c5 skrive ned alle tingene som skal gj\u00f8res p\u00e5 papir og deretter krysse dem av underveis gir mye tilfredsstillelse. Ved \u00e5 gi struktur, redusere angst og skape en f\u00f8lelse av mestring, er huskelister trofaste allierte, if\u00f8lge psykologer. \u00c9n amerikansk studie antyder til og med at det \u00e5 ikke skrive ned m\u00e5lene sine gj\u00f8r deg mer distrahert. Unng\u00e5 imidlertid \u00e5 skrive ned urealistiske oppgaver, som «skrive et manus», og del heller oppgaven i flere steg. <\/p>\n\n P\u00e5 1980-tallet etablerte en italiensk forsker en enkel metode basert p\u00e5 ideen om at regelmessige pauser fremmer mental smidighet. Pomodoro-metoden inneb\u00e6rer \u00e5 ta fem minutter pause for hvert 25. minutt med arbeid. Sett en timer for denne perioden, eller last ned en app som Flat Tomato for \u00e5 styre arbeid- og pausetid, og jobb med \u00e9n oppgave av gangen til alarmen g\u00e5r. <\/p>\n\n For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 hoppe fra \u00e9n oppgave til en annen uten \u00e5 fullf\u00f8re den f\u00f8rste, kan du for eksempel \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 fokusere oppmerksomheten ved \u00e5 stirre p\u00e5 en gjenstand og studere den n\u00f8ye i flere minutter. Eller du kan se for deg et landskap, gjenkalle et minne eller male et portrett av noen n\u00e6r deg i hodet ditt s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig. Eller skriv ned dr\u00f8mmene dine. Hvis du er en tallperson, gj\u00f8r litt mental matematikk. <\/p>\n\n Gj\u00f8r oppvasken grundig, g\u00e5 sakte, spis frokost i en halvtime og bruk alle fem sansene. Fokuser p\u00e5 smaken av kaffen eller den varme f\u00f8lelsen i dusjen. \u00c5 v\u00e6re mottakelig for sanseopplevelser, som solen mot huden, trener sinnet til \u00e5 bli mer til stede i \u00f8yeblikket. <\/p>\n\n Hvis du har en tendens til \u00e5 multitaske, er det fordi du har problemer med \u00e5 konsentrere deg. Meditasjon eller i det minste bruk av puste\u00f8velser er ogs\u00e5 en rask og enkel m\u00e5te \u00e5 forbedre din mentale ytelse. \u00c5 samle seg reduserer distraherende tanker. I f\u00f8lge en fersk studie er ti minutter med meditasjon om dagen mer effektivt. Annen nevrovitenskapelig forskning, publisert i tidsskriftet Psychophysiology, knytter pusteteknikker i yoga eller meditasjon direkte til frigj\u00f8ringen av konsentrasjonshormonet noradrenalin. <\/p>\n\n Hvis du har lest denne artikkelen uten \u00e5 \u00e5pne en ny fane, svare p\u00e5 meldinger eller sp\u00f8rsm\u00e5l fra en kollega, s\u00e5 er du p\u00e5 rett spor! Og hvis ikke, er det helt ok, bare start \u00e5 lese fra begynnelsen igjen \ud83d\ude09 <\/p>\n\nFinnes det virkelig «multitasking»-mennesker?<\/h2>\n\n
Er alle i samme b\u00e5t?<\/em><\/h4>\n\n
Hva sier vitenskapen?<\/em><\/h4>\n\n
Hvordan slutte \u00e5 la seg friste av multitasking?<\/h2>\n\n
1. S\u00f8rg for at du kobler fra noen \u00f8yeblikk i dagen<\/em><\/h3>\n\n
2. Sett opp arbeidsomr\u00e5det ditt<\/em><\/h3>\n\n
3. Lag en huskeliste<\/em><\/h3>\n\n
4. Bruk en timer<\/em><\/h3>\n\n
5. Gj\u00f8r \u00f8velser for \u00e5 holde fokus<\/em><\/h3>\n\n
6. Ta deg tid til \u00e5 fokusere p\u00e5 n\u00e5tiden<\/em><\/h3>\n\n
7. Pust med magen og t\u00f8m hodet<\/em><\/h3>\n\n
Til slutt <\/h2>\n\n