juni 7, 2023 
3 minutter å lese 
Jeg ble uteksaminert fra universitetet i august i fjor med en mastergrad, etter å ha studert språk (hovedsakelig svensk) og kommunikasjon. Jeg stortrivdes i løpet av mine seks år som student, men jeg dro aldri på utveksling til utlandet, noe som på en måte hadde plaget meg en stund, på toppen av en eksistensiell krise jeg hadde 
Så jeg var nysgjerrig på noen internasjonale spill og karrierer, og søkte om å bli med i en Facebook gruppe for finner som søker jobb i utlandet. Jeg var ikke sikker på hva jeg forventet før jeg kom inn i gruppen, for å være ærlig. Å jobbe i utlandet for meg hørtes ut som et eventyr, møte nye mennesker og bli kjent med ulike kulturer og språk. Humanistisk tvers igjennom, ikke sant? Rekruttereren som jeg var i kontakt med gjorde sitt beste gjennom hele prosessen for å få meg ansatt et sted, noe jeg ikke hadde opplevd da jeg søkte jobb i Finland. Jeg følte meg som en profesjonell hvis ekspertise er verdsatt, noe som var fantastisk.
Jeg kom hit bare et par dager før jeg skulle starte i jobben min, og jeg var så spent! Jeg husker at jeg gikk på jobb, leste gjennom kontrakten min og møtte en haug med nye mennesker: fra forskjellige avdelinger, fra treningsgruppen min, trenerne mine og så videre. Alle var veldig imøtekommende og hyggelige, jeg kjente den internasjonale stemningen og atmosfæren med en gang.
For øyeblikket kunne jeg ikke vært mer fornøyd med at jeg flyttet hit. Selv om jeg bare har bodd her i under tre uker, føler jeg meg allerede hjemme. Jada, klimaet og en haug med andre ting er ganske annerledes enn det jeg er vant til. Den største utfordringen så langt har kanskje vært varmen, og hvordan man skal takle det i ulike situasjoner. Men det er en av tingene som gjør dette så spennende. Jeg trives godt på jobben, finner veien rundt i byen litt etter litt, og det å møte nye mennesker er det aller beste. Hvis du vurderer å flytte til et middelhavsland, er mitt råd: gjør det. Gjør research, men ikke nøl, for du kan få så mye ut av det. Og hvis du ender opp med å misstrives (som jeg tviler sterkt på), kan du alltid dra tilbake.
Så langt har jeg lært mye om meg selv og andre mennesker, noe som er så givende. Jeg tror de største opplevelsene mine fortsatt ligger foran meg her!
